Amerikanske cookies

Disse får hjertet mitt til å hoppe av glede fordi de er så sjukt gode. Jeg har prøvd flere oppskrifter på cookies uten stort hell, men disse smaker himmel - skikkelig seige og gode - yummyy! Oppskriften er hentet fra Baker'n, link til bloggen finner du nederst på siden.

Du trenger:

250 g hvetemel
0,5 ts salt
0,5 ts bakepulver
10 g vaniljesukker
80 g smør
150 g brunt sukker (farin)
125 g hvitt sukker
1 egg
1 eggeplomme
1 melkesjokolade

Slik gjør du:

* Bland hvetemel, salt, bakepulver og vaniljesukker i en bolle. Sett til siden.
* Bruk en kjele og smelt smør. Rør inn det brune sukkeret.
* Tilsett så det hvite sukkeret
* Rør inn egget og eggeplommen
* Til slutt blandes melblandingen med smør - og sukkerblandingen

* Skjær terninger av en hel melkesjokolade og kna inn i deigen.
* Rull deigen som en avlang, tykk pølse, og skjær biter som er ca 1,5 cm tykke og legg på et stekebrett med bakepapir
* Form cookiesene sånn du vil, jeg klemmer de litt flate

* Inn i ovnen, 170 grader i 10 min
* OBS: de skal være lyse i fargen, og myke når de kommer ut av ovnen. De blir fastere når de får avkjølt seg, og det er da du får de seige, deilige cookiesene.

De kan fint fryses eller oppbevares i en tett boks. Gulltips: la de få 30 sekunder i mikroen før du gomler de i deg om du har hatt de i boks eller tatt de opp fra fryseren. Da smaker det som de kom rett ut fra ovnen atter igjen..

Inviter venner og familie på herlig bakst.

..... eller bare spis alle selv!

Oppskriften er hentet fra http://bake-tips.blogspot.no/2012/05/bakerns-beste-cookies.html

Du skal bli PAPPA

Jeg tror ingen kan forberede seg mentalt på disse fire ordene. Uansett om man forsøker å få barn eller ikke, er det noe helt spesielt når beskjeden plutselig kommer for den vordende pappaen.

Jeg sto på badet, handlingslammet av det jeg akkurat hadde vært vitne til. Plusstegnet på graviditetstesten lyste mot meg som blitzen fra et kamera. Og det var litt sånn det føltes de første sekundene, blendet. "HÆ?!" utbrøt jeg og holdt hånden foran munnen, mens jeg nistirret på testen. Og så sto jeg bare der. Tiden stoppet.

En virvelvind av følelser, tanker og spørsmål veltet seg rundt i kroppen min. Hvordan var dette mulig?? Skal jeg bli mamma? Hvor langt er jeg på vei? Spørsmålene var uendelige. Med buksene på knærne snublet jeg inn på soverommet der samboeren min lå og lov helt uvitende om beskjeden han straks skulle få slengt sin vei. For det var sånn det skjedde, jeg kastet testen i sengen mens jeg ropte "SE!" Med søvnige øyne fumlet han halvhjertet rundt etter det jeg hadde kastet mot han i sengen. "Hva er det?", mumlet han mens han svant hen i drømmeland. Han hadde ikke fått med seg testen som lå ved siden av han. Her skulle jeg likt og vært flue på veggen, for kontrasten var enorm. På den ene siden var den uvitende far; trøtt og bedagelig, rullet inn i dynen i den varme sengen. Trygghet, rolige hjerteslag, helg, fredful. Så har du hun som akkurat har fått vite at det bor et lite menneske inni magen. Vel, hun var ikke like fredful.. Adrenalinet pumpet så hele kroppen min var glovarm, hjerteslagene holdt rytmen til en heavy metal-sang, hendene skalv, tårer av glede og usikkerhet hvilte i øyekroken.

"Jeg tror jeg er gravid", stotret jeg.

Og DER var han våken. Den fredfulle, søvninge mannen som hadde ligget der helt avslappet for bare sekunder siden, så nå ut som en Ivo Caprino-figur med øyne så vidåpne at jeg var redd de skulle dette ut. "Er du sikker?"spurte han. Jeg pekte på testen som lå ved siden av han, og riktig nok, plusstegnet var ikke til å ta feil av.

Han begynte å grine. Så kom smilet. Latteren. Det var gledestårer.

"Jeg skal bli pappa!"

Bildet er lånt fra keepcalmandposters.com

Gravid?!

Det var 10. mai 2014. En helt vanlig lørdags morgen. Jeg gikk inn på badet og kom på der jeg satt på "toan" med halvåpne øyne, graviditetstesten jeg hadde kjøpt dagen før. Jeg måtte nesten flire ved tanken. Jeg trengte nye p-piller, det var derfor jeg var på apoteket. Så slang jeg med en Clearblue i tillegg, fordi... Fordi morsinstinkt. Jeg hadde ingen grunn til å tro at jeg var gravid. En test tatt tidlig i februar var negativ, etterfulgt av en time hos lege senere samme måneden som også slo fast at det ikke var noen baby i magen min. 

Jeg har siden jeg var ung hoppet over uka flere måneder av gangen, det var derfor ikke noe noen bjelle som ringte hos meg da menstruasjonen uteble. Arbeidet mitt var på dette tidspunktet svært krevende, og jeg sov i timesvis på sofaen om ettermiddagene. Jeg trodde jeg var sliten på grunn av jobb, og tenkte ikke mer over det, men ettersom ukene gikk uten forandring, bestemte jeg meg for å gå til legen for å ta blodprøver. Kankskje jeg hadde for lavt nivå av jern eller noe annet som gjorde meg så usannsynlig trøtt. Helt ærlig - om noen hadde stått og viftet meg i fjeset med 1 million kroner og sagt at jeg skulle få de om jeg holdt meg våken en hel kveld hadde jeg fortsatt sovnet. Vi snakker ekstremt trøtt. Prøvene som ble tatt var fine, og legen fant ingen grunn for at jeg var hol på søvn. "Du er ikke gravid, da?" spurte legen. Jeg fortalte at testen jeg hadde tatt noen uker tidligere var negativ, men legen ville selv ta en sjekk, og fastslo at jeg ikke var gravid. Et hint av skuffelse slo meg.

Ukene gikk, og lite visste jeg at et lite under av en baby vokste inni meg..

Så der sto jeg, med en test i hånden. Den virker så simpel, en rektangulær form med små streker. Tenk at noe så lite kan bety så mye. En liten strek. Streken som enten viser at livet fortsetter i sin gamle tralt, eller som viser at livet er i ferd med å endre seg totalt. Den dagen viste strekene at livet mitt aldri ville bli det samme igjen.

Jeg er gravid. Jeg skal bli mamma. HJELP.